I Folk ved sjøen er Johan Bojer på hjemlig grunn, og boken er en av hans rikeste og verdifulleste folkelivsskildringer. Handlingen foregår i en liten fjordbygd lengst ute i Trondheimsfjorden, blant fattige fiskere som kjemper en seig og tapper kamp mot armod og hverdagslivets gråhet. Gjennom en vrimmel av levende typer lærer vi menneskene og bygden å kjenne – det er fest og farger over storbryllupet på Norset, da husmannsdatteren Anne blir gift med rikmannssønnen Peter Norset, spekulanten og fantasten som ender som husmann under brødrene sine – det er en gripende varme i skildringen av Annes gamle foreldre, de som synes intet offer er for stort når det gjelder barna. Disse to – gamle Pål Flata og mor Lisbet – blir slektens faste holdepunkt både i medgang og motgang. Forfatteren har sett på dem alle med forståelse og kjærlighet; det går en understrøm av dyp og inderlig ømhet for de fattige skjebner gjennom de hverdagslige små begivenheter som denne gripende romanen er bygget opp av.