Linda Klakkens første diktsamling – og skjønnlitterære debut – er både et kampskrift og en kjærlighetserklæring. Om og til det skeive livet i streite Norge. I en rettighets– og likeverdsdiskusjon som har falt litt av radaren minner Mamma, kone, slave oss om at vi fortsatt diskrimenere og ser annereledes på dem som er litt annerledes. Ennå er det ikke helt greit: det som aldri burde vært ugreit: å være skeiv. Men som Linda ville sagt sånn omtrent nå i denne teksten: «Jeg er så mye mer enn bare skeiv», og det er hun så klart, og det er Mamma, kone, slave også. Mye mer enn en liten katalogtekst kan drømme om å fange. Les den, heller.