Idet høstmørket senker seg, siger også ondskapen inn i den idylliske
bygden ved Hardangerfjorden, der den frilynte Lydia Lyngheim driver
en skjenkestue sammen med sin mor. Lydia elsker hjemstedet sitt, har
et eksepsjonelt blikk for detaljer og klarer ikke å la et mysterium ligge.
Når hun en kveld kommer over en drept mann, trekkes Lydia inn i en
malstrøm av svik og fare, som setter hennes evner og virkelighetsoppfatning
på en svimlende prøve.
Da venninnene var gått, åpnet Lydia et vindu og lente seg ut. Hun bøyde nakken
bakover og fikk øye på en kjent skikkelse.
– Kattuglen varsler om død. Einar så alvorlig ut.
– Ikke si slikt. Jeg får frysninger, sa Lydia og så ned på armen der hårene sto rett
opp.
– Beklager. Det var dumt av meg. Det er bare en gammel legende, skjønner du.
– Og hva sier denne legenden da? Lydia kunne aldri la være å bli litt nysgjerrig.
– Den sier at lyden, «kle-i-hvitt», skal bety at noen vil bli svøpt i likklede.