«Sigøynerne er vi heldigvis ferdig med,» het det i Norsk Politiblad i 1938. «Det gikk forholdsvis smertefritt å kvitte sig med sigøinerne. De var jo vant til å flakke fra land til land og kunde aldrig drømme om at de skulle bli nektet innreise igjen. De flakket derfor ut, men de fant døren stengt da de vilde inn igjen.»

Fortellingen om Norges forhold til sin rom-befolkning er et av de mest skamfulle og minst kjente kapitler i vår nære historie. I 1927 vedtok stortinget den såkalte "sigøynerparagrafen", som eksplisitt nektet folkegruppen adgang til riket dersom de ikke hadde norsk statsborgerskap. Statsborgerskapene var de fratatt. Fra 1927 prøvde norske myndigheter med alle midler å få rom ut av landet og stenge grensen. Etter at rom tidlig på 1930-tallet gjorde noen mislykkede forsøk på å ta seg inn igjen i Norge, skulle det gå nesten 25 år før norske rom igjen befant seg i sitt fedreland. I løpet av de årene foregikk det største organiserte folkemord i verdenshistorien. 66 norske rom ble deportert til Auschwitz. Fire av dem kom tilbake.

Forfatterne er historikere ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo. I en velskrevet og veldokumentert bok avdekker de lag på lag i en historisk utvikling full av fordommer, tvangsutsendelser, trakassering, kriminalisering og rasisme.