Janina Katz (2. mars 1939 i Krakow, Polen - 18. oktober 2013 i København) var en dansk forfatter, oversetter og litteraturanmelder.

Janina Katz er født av polsk-jødiske forældre i Krakow. Det katolske ekteparet Mary og Stephen Priestly fra Dobczyce tok henne til seg etter at hun som treåring ble smuglet ut av Płaszów konsentrasjonsleir i Polen i 1943. På det tidspunkt hadde hun mistet nesten hele sin familie. Hun ble først klar over at hun var jøde da hun som seksåring ble gjenforent med sin mor, som hadde overlevd 2. verdenskrig.

Som voksen studerte hun polsk litteratur og sosiologi ved Universitet Jagielloński i Krakow. Deretter arbeidet hun i en årrekke som assistent ved Institutt for sosiologi og polsk filologi.

Hun forlot Polen sammen med sin mor i 1969. Med egne ord var hun på det tidspunkt «dødstrett av kommunismen», men dråpen var den antisemittiske kampanje som dominerte landet etter seksdagerskrigen i 1967.

Janina Katz flyttet først til Tyskland, men allerede et år etter kom hun til Danmark, hvor hun arbeidet som litteraturanmelder og oversatte polsk skjønnlitteratur til dansk. I 13 år arbeidet hun på Det Kongelige Bibliotek. I tillegg arbeidet hun for polske eksiltidsskrifter, for Radio Free Europe og senere også BBC.
Forfatterskap

Hun debuterte, 22 år etter at hun var kommet til Danmark, som 52-åring, med diktsamlingen Min mors datter. Hun rakk å skape et omfattende dansk forfatterskap, som med et fabulerende språkoverskudd behandler en tung sjelebagasje, tilværelsens brudd og de drømmer som ikke ble realisert.

Janina Katz har hovedsakelig skrevet på dansk tross sitt polske morsmål. Men i 2008 kom diktsamlingen "Pisane po polsku", som hun senere selv oversatte til dansk og ga ut med tittelen "Skrevet på polsk".

I 1998 fikk hun Beatriceprisen, fra 2002 fikk hun Statens Kunstfonds livsvarige ydelse. I 2012 var hun innstilt til Nordisk Råds litteraturpris for diktsamlingen "Skrevet på polsk".